En vanlig misforståelse er at "dobbelt så mye rør (100mm) betyr dobbelt så mye pumpestrøm". Dataene våre viser at dette er feil, forutsatt at systemet designes riktig.

• Feil design (Lange sløyfer): Hvis man legger 100mm rør i lange 300-meters sløyfer, øker trykktapet voldsomt (opptil 500 kPa trykktap). Pumpeeffekten skyter i været til over 3.0 kW. Den elektriske besparelsen på varmepumpen spises opp av sirkulasjonspumpen.
• Korrekt design (Korte sløyfer): Ved å bruke flere manifolder (samlestokker) på langsiden, kan man holde sløyfelengden på 150 meter. Da synker faktisk trykktapet drastisk (fra 21 kPa til 4 kPa), og pumpeeffekten synker fra 2.20 kW (ved 200mm) til 1.52 kW.

Gummi-granulat fases ut. Fremtiden tilhører organisk infill (f.eks. kork/kokos, olivenstein, trevirke). Dette fyllet har helt andre termiske egenskaper:

Organisk fyll holder mer på fuktighet og kan fryse til isblokker hvis varmefordelingen er ujevn. Ved c/c 200 mm opplever baner ofte en "sebra-effekt", der snøen smelter rett over røret, men fryser til is i de 20 cm brede mellomrommene. For å tine isen tvinges driftsoperatøren til å kjøre ekstremt høy turtemperatur, noe som brenner energi.

Løsningen: En c/c 100 mm konfigurasjon gir et homogent varmeteppe. Varmen stiger jevnt opp gjennom sviktpaden, tiner hele det organiske fyllet likt, og tillater helårsdrift med minimalt energiforbruk.

For å hindre at anlegget fryser ved strømstans eller kalde perioder uten drift, benyttes varmeoverføringsvæske. Analysen baserer seg på 35 vol% Etylenglykol (DOWCAL 100E), som gir frostsikring ned til ca -18.6 °C. Dette øker væskens viskositet og reduserer varmekapasiteten (cp ≈ 3810 J/kgK) sammenlignet med rent vann, noe som er lagt inn i de hydrauliske og termodynamiske formlene for både 100mm og 200mm systemene.