Avfukting og inneklima i ishaller

Hvorfor oppstår problemene?

Når kald isflate møter fuktig luft, dannes kondens og rim. Dette påvirker både isen, bygget og komforten for dem som bruker hallen. Problemet blir ofte størst i perioder med mange brukere og hyppig åpning av porter.

Fysikken bak er enkel: kald luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft. Når varm, fuktig uteluft strømmer inn i hallen gjennom porter, ventilasjon eller utette konstruksjoner, kjøles den ned av isflaten. Fuktigheten som luften ikke lenger kan bære, faller ut som kondens på isoverflaten, i tak, på vegger og på publikumsarealer. I verste fall oppstår tåke som reduserer sikten og gjør det umulig å gjennomføre trening eller kamp.

Antallet personer i hallen spiller også en rolle. Hver person avgir fuktighet gjennom pust og svette. Ved store arrangementer med mange tilskuere kan den samlede fuktighetsbelastningen øke markant. Kombinert med hyppig åpning av store ismaskinporter kan situasjonen raskt bli krevende for kjøleanlegget og avfuktingssystemet.

• Temperaturforskjellen mellom isflate og halluft driver kondensering
• Utette porter og bygningskonstruksjoner slipper inn fuktig uteluft
• Mange brukere øker fuktighetsbelastningen vesentlig
• Tåke og kondens reduserer sikt og iskvalitet
• Langvarig kondensproblematikk kan skade bygningskroppen

Samspill mellom systemene

Avfukting må ses i sammenheng med ventilasjon, kjøling og oppvarming. Dersom ett system jobber mot et annet, går energibruken opp uten at inneklimaet nødvendigvis blir bedre.

I en ishall skal flere systemer samarbeide om å opprettholde riktig balanse mellom temperatur, fuktighet og luftsirkulasjon. Avfuktingsanlegget fjerner fuktighet fra luften, ventilasjonen sørger for friskluft og sirkulasjon, kjøleanlegget holder isflaten på riktig temperatur, og oppvarmingssystemet sørger for akseptabel komforttemperatur i publikumsarealer. Når disse systemene ikke er koordinert, kan de motarbeide hverandre med kraftig økt energiforbruk som resultat.

Et typisk eksempel er at oppvarming av publikumsarealer øker lufttemperaturen, noe som gir den oppvarmede luften kapasitet til å bære mer fuktighet. Når denne luften sirkulerer over isflaten, faller fuktigheten ut som kondens, og kjøleanlegget må jobbe hardere. Et godt styringssystem koordinerer alle delsystemene og sørger for at de jobber i takt, ikke mot hverandre.

Praktiske tiltak

Riktig styring, gode tetninger, kontroll på dørbruk og jevn overvåking av luftfuktighet gir ofte stor effekt. I noen anlegg er det nødvendig med tekniske oppgraderinger for å få stabil drift.

Det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket er å redusere tilførselen av fuktig luft. Dette innebærer å tette lekkasjer i bygningskroppen, installere hurtigporter eller luftsluser ved ismaskinporten, og begrense unødvendig åpning av dører under drift. Mange haller opplever merkbar forbedring allerede etter relativt enkle tetningstiltak.

Kontinuerlig overvåking av relativ luftfuktighet og temperatur i hallen gir driftsoperatøren verdifull informasjon for å justere systemene. Moderne styringssystemer kan automatisk tilpasse avfukting, ventilasjon og kjøling basert på sensordata. For anlegg med eldre styring bør det vurderes oppgradering til et integrert styringssystem som håndterer alle delsystemene koordinert. Les mer om drift av ishall for flere praktiske tips.

• Tett lekkasjer i bygningskropp, tak og porter
• Installer hurtigporter ved ismaskininngang
• Overvåk relativ luftfuktighet kontinuerlig (mål: 40-60 %)
• Koordiner styring av avfukting, ventilasjon og kjøling
• Begrens unødvendig åpning av dører under drift
• Vurder oppgradering av avfuktingsanlegg ved vedvarende problemer