Sikkerhet

Sikkerhet rundt vant, nett og beskyttelse i ishall

Sikkerhet i ishall handler både om spillere, publikum og driftspersonell. Vant, nett, porter, rekkverk og andre barrierer må fungere i praksis, ikke bare på tegning.

Mester Merket Mesterbedrift
Miljofyrtarn Vertikal Uten Ramme Pos1 Miljøfyrtårn
Sentral Godkjenning Sentralt godkjent
Laerling Lærebedrift
Cropped Startbank StartBANK

Sikkerhet i en ishall er ikke noe som kan løses med ett enkelt tiltak. Det handler om et samspill mellom fysiske barrierer, gode rutiner og riktig vedlikehold. Vant, nett, pleksiglass, porter, rekkverk og skilting utgjør til sammen et beskyttelsessystem som skal ivareta spillere, publikum, dommere og driftspersonell. Når disse elementene er korrekt dimensjonert, montert og vedlikeholdt, reduseres risikoen for personskader og kostbare driftsstans vesentlig. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som kreves for å holde sikkerheten i en ishall på et forsvarlig nivå, og hvilke fallgruver som er vanligst. Se også våre vantsystemer for konkrete produktløsninger.

Hva skal beskyttelsen tåle?

Løsningene må tilpasses aktivitet og belastning. En hall med høy kampaktivitet og mange treningstimer stiller andre krav enn en mindre breddehall.

Vantsystemet rundt en ishockeybane må tåle kraftige sammenstøt mellom spillere og vant, pucknedslag i pleksiglass, og daglig slitasje fra ismaskin og utstyr. For haller som brukes til seniorkamper på høyt nivå, gjelder IIHF-krav til vanthøyde, fleksibilitet og glasstyper. Bredde- og treningshaller kan ha enklere spesifikasjoner, men grunnkravene til spillersikkerhet er de samme.

I tillegg til vant og glass må nett dimensjoneres for å fange pucken og hindre at den treffer publikum. Nettets maskestørrelse, festepunkter og spenning er avgjørende for funksjon og holdbarhet. For haller som også brukes til bandy eller annen ballsport, bør det vurderes egne ballfangernett tilpasset den aktuelle aktiviteten.

  • Tilpass vantsystem til aktivitetsnivå og idrettstype
  • Velg pleksiglass/glass med riktig tykkelse og fleksibilitet
  • Dimensjoner nett etter puck- eller ballhastighet
  • Sørg for at porter og åpninger har sikker låsemekanisme
  • Kontroller at alle festepunkter er intakte og stabile

Vanlige svakheter

Dårlige overganger mellom elementer, slitte porter og utilstrekkelig sikring rundt tekniske områder er typiske kilder til skader og driftsavvik. Mange av disse problemene kan løses relativt enkelt hvis de oppdages tidlig.

Overgangen mellom vantelementer er et kritisk punkt. Dersom elementene ikke er korrekt justert, kan det oppstå skarpe kanter eller spalter som utgjør skaderisiko for spillere. Det samme gjelder porter til spillerbokser og straffebokser, der hengsler og låsemekanismer slites raskt ved daglig bruk. Slitasje på gummilist langs isflaten kan også føre til at pucken setter seg fast eller spretter uforutsigbart.

Et annet vanlig problem er utilstrekkelig sikring rundt tekniske områder som ismaskinport, kompressorrom og lagringsarealer. Publikum og spillere skal aldri kunne komme i kontakt med bevegelige deler eller farlige installasjoner. Rekkverk, avskjerming og tydelig skilting er grunnleggende krav som dessverre ofte nedprioriteres i eldre anlegg.

Svakhet Risiko Tiltak
Feiljusterte vantelementerKuttskader, klemskaderRegelmessig justering og inspeksjon
Slitte porthengslerPort som åpner seg under spillBytte hengsler, sjekk ukentlig
Skadet pleksiglassGlass kan løsne ved treffBytte ved synlig skade eller sprekker
Manglende rekkverkFallskader for publikumMontere godkjent rekkverk
Åpen tilgang til teknikkSkade på personer/utstyrAvskjerming og skilting

Sikkerhet som del av drift

Sikkerhet bør være en fast del av vedlikeholdsrutinene, ikke bare noe som vurderes ved nybygg eller større prosjekt. En kort ukentlig kontroll gir ofte stor effekt.

Den beste tilnærmingen er å innarbeide sikkerhetskontroll i de daglige og ukentlige driftsrutinene. En enkel sjekkliste som dekker vant, porter, glass, nett, rekkverk og skilting kan gjennomgås av driftspersonell på under 30 minutter. Avvik bør dokumenteres og utbedres før neste bruksperiode. Dette forebygger både personskader og forsikringssaker.

Ved større arrangement eller kamper på høyere nivå bør det gjennomføres en utvidet sikkerhetskontroll i forkant. Dette inkluderer kontroll av nødutganger, publikumsbarrierer, førstehjelpsutstyr og kommunikasjonsrutiner. Mange forbund og organisasjoner stiller egne krav til sikkerhetsdokumentasjon som må være på plass før godkjenning av arena. Les mer om planlegging av ishall for å sikre at sikkerheten ivaretas allerede i prosjekteringsfasen.

  • Lag sjekkliste for daglig og ukentlig sikkerhetskontroll
  • Dokumenter alle avvik og tiltak i logg
  • Gjennomfør utvidet kontroll før arrangement
  • Sørg for at driftspersonell har tilstrekkelig opplæring
  • Hold nødutganger frie og godt skiltet til enhver tid

Trenger du faglig rådgivning om sikkerhet og vant i ishall?

Kontakt oss i dag

Konklusjon

Trygge haller skapes gjennom detaljer. God beskyttelse, tydelige rutiner og jevn oppfølging reduserer risiko for både personskader og kostbare avvik. Sikkerhetsarbeidet starter i prosjekteringsfasen med riktig valg av vantsystem og beskyttelsesutstyr, men det må videreføres som en integrert del av den daglige driften. Investering i sikkerhet er ikke bare et lovkrav, men en forutsetning for at anlegget skal fungere trygt og effektivt over tid.