Hvordan lage perfekt is i ishall

Iskvalitet er det som skiller en god ishall fra en middelmådig. For utøvere innen hockey, kunstløp, hurtigløp og curling er isens egenskaper avgjørende for prestasjon, sikkerhet og opplevelse. Men perfekt is oppstår ikke tilfeldig. Den er resultatet av kontrollert samspill mellom vannkvalitet, istemperatur, lagtykkelse, ismaskinbruk og hallens klimaforhold. I denne artikkelen gjennomgår vi de viktigste faktorene og gir konkrete tips for å oppnå og vedlikeholde topp iskvalitet gjennom hele sesongen.

Temperatur og hardhet

For hard is kan oppleves sprø og ubehagelig, mens for myk is blir tung og sporete. Ideell overflatetemperatur varierer med aktivitet, men poenget er at den må være stabil. Store svingninger skaper uforutsigbar kvalitet.

Ulike aktiviteter krever ulik istemperatur. Hockey spilles typisk best på is mellom -4 °C og -5 °C, som gir rask puck og godt grep for skøytene. Kunstløp krever noe mykere is, gjerne rundt -3 °C til -3,5 °C, som gir bedre feste ved hopp og landinger. Publikumsløp fungerer godt i samme område som kunstløp. Det viktigste er at temperaturen holdes stabil innenfor det valgte intervallet. Svingninger på mer enn 1 °C over kort tid kan gi kondensering, myke partier eller sprø soner.

Kjøleanleggets kapasitet og styringssystem er avgjørende for temperaturstabilitet. Et godt dimensjonert anlegg med presis regulering kompenserer raskt for belastningsendringer, som for eksempel når mange skøyteløpere er på isen samtidig eller når halldørene åpnes. Eldre anlegg med enklere styring kan ha problemer med å holde jevn temperatur, noe som direkte påvirker iskvaliteten. Les mer om hvordan kjøleanlegg fungerer i en ishall.

Vannkvalitet og lagtykkelse

Rent vann og tynne, jevne lag gir normalt bedre resultat enn å legge på mye vann om gangen. For tykk is gir høyere energibruk og tregere regulering. For tynn is gjør banen sårbar for skader.

Vannkvaliteten påvirker isens klarhet, hardhet og struktur. Vann med høyt mineralinnhold eller mange partikler gir mattere, mykere is som slites raskere. Mange profesjonelle anlegg bruker avrensingsanlegg eller omvendt osmose for å fjerne mineraler og urenheter. Resultatet er klarere, hardere is med bedre glideegenskaper og lengre holdbarhet mellom ismaskinrundene.

Total istykkelse bør typisk ligge mellom 25 og 40 mm, avhengig av anleggets rørføring og bruksmønster. Tykkere is isolerer rørene fra overflaten og gjør det vanskeligere å regulere temperaturen presist. Tynnere is gir raskere respons fra kjøleanlegget, men er mer sårbar for skader fra skøyter, puck eller utstyr. Isoppbyggingen i starten av sesongen er spesielt viktig og krever tålmodighet. De første lagene legges med svært tynt vannpålegg for å sikre god binding til isplaten. Ismaling legges typisk etter de første 5-8 mm og forsegles med nye tynne lag.

• Bruk renset vann med lavt mineralinnhold for klarere, hardere is
• Hold total istykkelse mellom 25 og 40 mm
• Legg tynne, jevne lag heller enn tykke enkeltkjøringer
• Kontroller vanntemperaturen fra ismaskinen (typisk 50-60 °C for polering)

Bruk av ismaskin

Knivens tilstand, kjørehastighet, vannmengde og operatørens rutine påvirker hver runde på isen. Den beste maskinen i verden gir ikke god is dersom den brukes ujevnt eller vedlikeholdes dårlig.

En erfaren ismester tilpasser maskinens innstillinger etter isens tilstand. Etter en hockeykamp med mye slitasje trengs gjerne mer høvling og mer vann enn etter en lett treningsøkt. Kjørehastigheten bør være jevn og tilpasset vannmengden. For høy hastighet gir for tynt vannlag som ikke fyller sporene ordentlig. For lav hastighet gir for mye vann som kan danne pytter og ujevnheter.

Kjøremønsteret har også betydning. Operatøren bør kjøre i et systematisk mønster som dekker hele flaten jevnt, med tilstrekkelig overlapp mellom dragene. Randsonene og målområdene krever ofte ekstra oppmerksomhet da de slites mest. Regelmessig vedlikehold av ismaskinen er en forutsetning for jevnt resultat.

• Tilpass knivdybde og vannmengde etter isens tilstand
• Hold jevn kjørehastighet gjennom hele runden
• Bruk systematisk kjøremønster med riktig overlapp
• Gi ekstra oppmerksomhet til randsoner og høybelastede områder
• Sørg for skarp, rett kniv og rent vannsystem

Luftfuktighet og hallmiljø

Selv med korrekt istemperatur kan høy luftfuktighet gi tåke, kondens og dårligere overflate. Derfor må iskvalitet sees i sammenheng med ventilasjon og avfukting, ikke bare kjøleanlegg.

Når varm, fuktig luft kommer i kontakt med den kalde isoverflaten, oppstår kondens som legger seg som et tynt lag med rim eller frost. Dette laget forringer iskvaliteten merkbart og gir en ruere, tregere overflate. I verste fall kan det dannes tåke i hallen som reduserer sikten for utøvere og tilskuere. Utfordringen er størst i overgangsperioder vår og høst, når utetemperaturen varierer mye.

Et godt avfuktingsanlegg holder luftfuktigheten i hallen på et kontrollert nivå, typisk mellom 40 og 60 % relativ fuktighet. Sammen med tilpasset ventilasjon som ikke blåser varm luft direkte mot isflaten, gir dette vesentlig bedre kontroll over isoverflaten. Les mer om avfukting og inneklima i ishaller for en grundigere gjennomgang av dette temaet.

• Hold luftfuktigheten mellom 40 og 60 % relativ fuktighet
• Unngå å rette ventilasjonsluft direkte mot isflaten
• Kontroller at dører holdes lukket for å begrense fukttilgang
• Vurder avfuktingsanlegg dersom kondens er et tilbakevendende problem